Vi mennesker liker solskinnshistorier om dyr.
Om hunden som ammer grisunger.
Om elefanten som er venn med musa.
Om løven som leker med gasellen.
Hvorfor er dette så søtt da? Hvorfor liker vi det som egentlig går mot det naturlige?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar