PAPPA MIA

Mange kvinner med barn som ikke bor sammen med barnets far, sier gjerne at de er alenemødre.
Dette er en betegnelse jeg mener er feil, med mindre faren er død.
Jeg kaller meg da ikke alenefar, selv om mammaen til Gea My ikke bor sammen med meg.
Ikke er jeg død, og jeg har da likt ansvar 50% med mammaen.
Ikke er hun død heller, men hun fremstiller seg som en alenemor.
Så lenge den andre forelderen lever, og det er kontakt mellom barn og begge foreldrene, så kan man ikke si det.
Jeg synes det er noe synes-litt-mer-synd-på-meg-aktig ved det.
Situasjonen kan kanskje høres værre ut enn den er.
Det har ingenting med om glasset er halvfullt eller halvtomt.
Det er ikke noe enten eller, mener da jeg, og man må da prøve å fremstå mest mulig opptil sånn den faktiske situasjonen er.
Jeg ser det kan være lett for en singel ung kvinne med delt foreldreansvar å fremstå litt svak og stakkarslig når man har fått noen enheter med alkohol for mye, og savnet etter testosteron i leiligheten gjør at det koker i underlivet.
Jeg sier ikke dermed at menn med delt ansvar for barn i samme situasjon "bruker" samme teknikk for å få seg litt kjøtt på knaggen, men jeg sier bare at dette er slik jeg ser på saken.
Man trenger ikke være en fæl persom selv om man gjør dumme ting.