Er det rart jeg sverger til Nokia?

Er det rart jeg sverger til nokia?

Jeg har siden min første mobil, en stor og tung Nokia 1610, som jeg kjøpte når jeg var 18 år, med tidenes dyreste abbonement, alltid hatt Nokia.
Valget ble liksom tatt der og da i telebutikken på Fagernes.
Siden Ericsontelefonene var stygge og tjukke og kjedelige, var det liksom ett lett valg.
Det skal sies at jeg ringte altfor mye, og siden prisene da var 50,- mnd fast, pluss dagtid før 18.00 kostet det 7,- pr min og etter 18.00 3,- pr.min.
Telefonen holdt i mange år.
Jeg har hatt mange Nokiaer, men den jeg likte best var nok den modellen som heter 5110.
Den kunne man bytte deksel på, slik at man kunne variere fargene, og det var skikkelig kult i 1997 vel å merke.
Man kunne sende "No fear" til ett eller annet 4-sifret nr og få en F E T logo på telefonen i stedet for at det stod Nokia eller telenor eller GSM.
Denne telefonen mistet jeg i gudbrandsdalslågen, og den lå der i to dager før jeg fant den igjen.
Tørket den med føner, og alt fungerte igjen.

Den modellen jeg har nå, en 6110 har og fått mye juling.
Batterilokket falt av etter en fest.
Greit nok det, men da falt batteriet til stadighet ut.
Dette skjedde seff en dag i sommer da jeg syklet over krysset ved st.hanshaugen.
Batteriet falt ut, og ble overkjørt av 37 bussen.
Jeg plukket det opp og tenkte at nå var det kjørt, men det funket likevel.
Denne helgen ble den druknet i solo, men etter to dager tørking kjempet den seg tilbake til livet nok en gang.

Det er vel ingen som helst tvil om at neste gang jeg fornyer stallen. blir det seff en Nokia.
Nokia 4 life yo.