Valentines day.

Valentines day.
Dette er dagen man liksom skal gi litt oppmerksomhet til de man er glad i.
Det kan være en du liker, en kjærste, en venn eller familie.
De fleste tror at det er gutten som skal gi noe til jenta, men det kan altså gå alle veier.
Hovedbudskapet er å vise omsorg og oppmerksomhet.
Jeg har vært singel i 3 år på denne datoen i år, og har vel ikke så mange forventninger til at ting skal skje.
Ikke har jeg tenkt å gjøre så mye ut av det heller.
Jeg gidder IKKE bruke Facebook til å sende noe crap på siden sin, selv om det og er en form for oppmerksomhet.
Hvis jeg skulle gjort noe så ville jeg at det skulle ha vært personlig, og litt spesielt.
Å spre via sosiale medier at man liksom tenker på en person, blir da litt søkt siden man sikkert kan velge alle på vennelisten til å motta dette.

Selv her i "frie" norge kan sikkert personer som elsker hverandre oppleve store problemer, ved å holde sin kjærlighet skjult.
Jeg tenker på de som måtte være oppdratt strengt muslimsk hjemme, som kanskje har vokst opp i Norge og har en vestlig måte å leve på parallelt med foreldrenes syn.
De er splittet mellom sin etnisk norske kjæreste, og familie.
De kan kanskje tape alt, hvis de velger å bryte med familiens syn.
Dette er altså realiteten i 2010 i Norge.
Verdens beste land å bo i, ifølge FN det ene året etter det andre.

Det finnes de som har mistet sine kjære, og de som har familien splittet i forskellige land.
De som lever på hver sin side av jorden, og de som ikke vet om deres kjære lever.
Så hva er viktig å tenke på denne dagen da?
Jo, å vise medmenneskelighet.
Vis at du er glad i de du er glad i.
Våg å ta modige valg for kjærlighet.
Ta deg til til å besøke familie og venner litt mer enn før.
Det er så lite som skal til, men som betyr så mye.

Jeg er glad i deg.